Vinn et emaljeskilt til huset!

Cecilie Grut har konkurranse på den fiine bloggen sin. Klikk deg inn på bloggen hennes og du kan vinne et slikt nummerskilt fra Ramsign til huset ditt.

Jeg ville gjerne hatt et slikt et:

Eller kanskje et slikt et?

Lykke til!

Vognteppe i Pingvin-harmoni

Ene kollegaen min har fått et søskenbarn, og dette teppet er til den heldige jenten. Kollegaen min ville ha en pingvin, noe jeg ikke har laget før. Jeg søkte litt på nett for å prøve å finne ut hvordan jeg kunne tegne pingviner og for å få litt inspirasjon. Det fant jeg faktisk ikke, helt til jeg kom på at jeg skulle søke på Oliver Jeffers, som har noen fantastisk skjønne barnebøker, med nydelige illustrasjoner. Den ene boken, Lost and Found, handler om en pingvin. Jeg søkte på bilder av Jeffers, og fant en tut som heter How To Draw A Penguin by Oliver Jeffers. Yay!

Jeg har litt dilla på det lillablomstrete stoffet, som jeg har fått av snille, snille Jubel. Det er så fiiint!

For å bryte litt med resten valgte jeg å ha føtter som dingler. Låvv it!

Konklusjon: Jeg synes teppet ble utrolig skjønt, og at fargene harmonerer veldig fint. Pingvinen vet jeg ikke om jeg er 100% fornøyd med, så skisseringen fortsetter!

Lilla-dilla! Ny uglekjole med trykk på

Denne kjolen ble skikkelig fin! Samme modell (fra S&S) som den jeg laget til Lille, men i stedenfor å lage den i 128, som var fryktelig stor, så laget jeg den i 122. Falsk knappestolpe, som gir et finfint uttrykk og en ugle på fremsiden.

Jeg likte så godt fargen på knappene, litt lilla-rosaish. Herlig!

Uglen er den samme jeg har brukt et par ganger, jeg har bare forminsket den et par cm. I tillegg har jeg stilisert vingene litt.

Jeg har sydd på bånd med mini pomponger på uglen. Synes det ble en artig effekt og at det skapte kanskje litt mer liv i uglen. Jeg tok med meg kjolen på jobb for å feste resterende tråder i pausen min, og oppdaget til min store forskrekkelse at det var såvidt båndene hang på. Det har tydeligvis blitt noe krøll med undertråden mens jeg holdt på, og det uten at jeg har lagt merke til det. Bildene ble tatt før båndene ble håndsydd fast, så om man forstørrer bildet, så ser man godt at det nederste båndet ikke henger særlig godt fast.

Jeg har laget føtter som henger og dingler. Føttene og øynene er stoff fra en finfin sølv cardigan som var for liten til datteren til ene kollegaen min. Den kommer fra samme sted som stoffet på nebbet faktisk. Jeg fikk cardiganen til Lille, men den var så stor i størrelsen at hun nok ikke kunne brukt den før om minst 5 år eller noe, så da gikk den under saksen i stedenfor. Og jeg angrer ikke et sekund, for det ble så fiint! Nydelig sølvskimmer, og som vi har konstantert før – bling er viktig.

Hun som bestilte kjolen ville ha tekst på kjolen. Jeg visste fra forrige uglekjole at tekster/dikt/sanger om ugler var utrolig vanskelig å finne, men jeg gjorde et nytt forsøk, og godt var det! (Se bort fra de grusomme fargene på bildet)

Jeg dumpet over et sitat fra Ugla i Hundremeterskogen som var litt morsomt. Klikk på bildet for å få det større. Jeg har skåret ut skriften i Smooth Heat Transfer med Silhouetten min og strøket det på. Effekten blir veldig fin!

Oppdragsgiver ville også ha et par englevinger på. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle plassere dem, for at de skulle passe inn. Jeg lagde dem i ca samme størrelse som den trykte uglen, og strøk dem på kjolen, nede til høyre på kjolen, på baksiden.

Konklusjon: Jeg synes kjolen ble kjempe fin og tror nok den vil falle godt i smak. Nå krysser jeg bare fingrene for at den kommer frem til julaften!

Uglen som ble gitt bort

Den ser slik ut. Og stakkaren som vant den måtte jaggu vente lenger enn planlagt fra min side. Veldig lite sytid kombinert med bryllupsreise + enda en reise en knapp måned etterpå, det er lite gunstig for ugler som skal bli til. Hun fikk den til slutt, og jeg håper den passer inn i stuen hennes. Alt er gjenbruk av ting jeg har fra før.

Gullstoffet på nesen har jeg brukt veldig mye, det hvite med striper på er vintage (og det har jeg tonnevis av, om noen vil kjøpe litt), stoffet på vingene er lille Martine i beige og knappene er selvsagt gjenbruk og den største er i hvertfall gammel om jeg ikke husker feil.

De andre bildene viser dårlig fargen, den sees best på bildet under:

Husk på at det blir ny gi bort når jeg har rundet 30.000 besøkende!

Kalendergiveaway hos Blafre!

Hos Blafre.no finner du sinnsykt mye fint! De har ca. 500 forhandlere i forskjellige land, så ting fra dem kan du finne over alt. Jeg håper å få noe hjem i postkassen min!

Stikk innom facebook.com/blafre og meld deg på! Lykke til!

Superfin kjole med friske farger!

Marie, datteren til en kollega, ble nylig to år, og i den anledning ønsket kollegaen min at hun skulle få en LilleLeo-kjole. Jeg rakk å bli ferdig et par dager før vi skulle reise til Krakow, og før Marie sin bursdag.

Moren hennes ville ha en lilla kjole, og lurte på om jeg kunne lage hjerte, slik som My Cinnamongirl-kjolene. Vel, ikke kopierer jeg og ikke lager jeg hjerter, så da ble det noe annet.

Brennemaneten har dukket opp etter et par år i eksil i skuffen min, i et deilig retro stoff som jeg har fått av Jubel. Stoffet på ermene og hetten er fra Textart. Deilig og prikkete jersey.

Detaljer er viktige vet dere, så jeg har sydd med sølvtråd på innsiden av applikasjonssømmen for å friske opp litt, og også for å hente opp sølvskimringen fra kroklissen på brystet.

Konklusjon: Finfin kjole, med herlige farger. Kollegaen min elsket kjolen og fór rundt på avdelingene på jobben for å vise den frem. Hipp hurra for Marie som nå har blitt to år!

Har DU lyst til å være med å lage norges beste sybok?

Nå har du sjansen!

Finn frem blyanten og skisseblokken og meld deg på!

Konkurranse hos Cecilie Grut!

Og der kan man vinne en slik en!

Jeg synes de er kanonfine, og vil veldig gjerne ha en slik en.

Disse finner du hos butikken

Der har de masse fint! Jeg tror jeg liker denne best:

Stikk innom bloggen til fantastiske Cecilie Grut og meld deg på!

Jeg har sydd en brudekjole!

Se på disse nydelige menneskene. 

                         Foto: Øystein Eriksen

Skikkelig preget av alvorets stund, ved et vann, på fjellet. Bruden må stå på en planke for å ikke ødelegge skoene.

                           Foto: Øystein Eriksen

                             Foto: Øystein Eriksen

Og kjolen? Den har jeg sydd.

Jeg ble kontaktet av en tidligere kollega i sommer, som lurte på om jeg var interessert i å sy en enkel brudekjole. Den kommende bruden hadde en enkel kjole fra før som kunne brukes som mal og utgangspunkt. Jeg sa at bruden kunne kontakte meg, og så fikk jeg se på kjolen hun hadde og ta en avgjørelse. Bruden og forloveren kom på besøk rett før vi reiste på ferie i juli og hadde med seg en kjole. Kjolen var en fin lilla en fra H&M, som satt som et skudd på bruden. Bruden ønsket å få sydd en lignende en, den skulle være helt enkel og ingen bløtekakestil.

Jeg måtte ha en del betenkningstid, og i tillegg snakke litt med min bedre halvdel, ifht disponering av sytid/fritid. Jeg var veldig usikker, for jeg hadde aldri gjort noe slikt før og syntes det var veldig skummelt, men samtidig så elsker jeg utfordninger.

Bruden og meg dro på stoff-shopping siste uken i juli – fire uker før den måtte være ferdig. Jada, du leste rett. Fire uker hadde jeg på meg til å lage mønster, og å smekke den sammen. Bruden var så rolig som det gikk an til å bli, det var verre med meg. Heldigvis hadde jeg booket mamma på forhånd, som var veldig flink til å sy en gang i verden, slik at jeg hadde et hode til til å tenke med.

Utgangspunktet – en lilla kjole fra H&M. Legg på skuldre og skjørt.

  

Jeg la matpapir oppå for å enklest finne linjene, skisset og målte og målte og skisset, før jeg laget skikkelige mønsterdeler i strykevlies fra Stoff og stil (samme type som mønstrene deres kommer i). Det tok utrolig lang tid, men sånn er det når alt skal være riktig på millimeteren og man er en pirker av rang. I tillegg skulle kjolen være fóret, så det måtte jeg lage mønster til også. Leggene på skuldrene droppet vi, rett og slett pga tid. Og fordi det ville bli en del ekstra arbeid.

Jeg tråklet sammen mønsterdelene aller først og hadde bruden på prøving, bare for å sjekke at jeg ikke var helt på jordet. Hun lurte fælt der en stund på hvordan det kom til å bli, spesielt når hun kom på første prøvingen og fikk det på seg.

Når jeg så at alle delene passet sammen begynte jeg klippingen i hovedstoffet, etter at det var vasket og tørket. Vi endte opp med naturfarget brudesateng. Det er et nydelig stoff, med flott skimmer i. Et meget takknemlig stoff å arbeide med, det er passe tykt, fliser ikke allverdens og holder seg der det skal når det klippes i. Når alle delene var klippet ut overlocket jeg alle kantene. Jeg klippet også ut alle delene til fóret og gjorde det samme der. Fórstoffet var grusomt å jobbe med, det krøllet seg noe fryktelig når kantene ble overlocket, så jeg måtte jobbe ganske mye med å få rettet sømmene ut igjen uten å rakne stoffet.

Jeg sydde først sammen bakdelen på kjolen, rett og slett fordi det var det enkleste å begynne med, og også for å være 100% sikker på at mønsteret jeg hadde laget var perfekt. Og når jeg så hvor bra det så ut, måtte jeg hoppe og hvine litt.

For at kjolen ikke skulle bli for enkel, foreslo jeg å ha en naturhvit blondekant rundt skjørtet og langs brystet og nakken. Bruden likte forslaget godt. Her får en litt inntrykk av det nydelige skinnet i stoffet.

Det så lettere kaotisk ut i stuen her til tider, mønsterdeler over alt, strykebrett, saks, nåler, sømbysten etc. Her står mamma og nåler, og prøver å finne ut av hvordan jeg må sy sammen fóret.

Det var litt av en helsikes jobb å finne ut av hvordan alt skulle syes sammen. Ytterdelene var ingen problem. Det jeg slet med var fóret, og spesielt å få sydd sammen fóret i skjørtet sammen med ytterdelene. Det var til å bli gal av og herremin så glad jeg er for at jeg hadde mamma som kunne tenke sammen med meg! Jeg sov dårlig om natten av og til, og det hendte at jeg ikke fikk sove fordi jeg lå og grublet over problematikken. Vi klarte å løse det på et vis, og det så ikke så halvgalent ut til slutt heller.

 

Et voíla – resultatet:

Det var et stoort øyeblikk når bruden fikk det ferdige resultatet på seg, og prøvde den med sko og pels til. Ubeskrivelig, både for meg, min mor og bruden. Vi måtte hvine litt, hoppe litt og svelge klumpen i halsen. Bruden virkelig strålte! Kjolen sitter veldig mye penere på bruden, bare så det er sagt. Hun er også mer barmfager enn sømbysten, så brystpartiet ble helt toppers!

Noe av det jeg gruet meg mest for var at jeg ikke skulle få leggene i skjørtet til å bli fine, og for at vinklingen på dem skulle bli feil. Det er tross alt den viktigste detaljen på kjolen, i hvertfall i mine øyne. Etter litt prøving og feiling og etter å ha brukt 'opprekkeren' noen ganger ble jeg fornøyd. Noe annet jeg også jobbet litt med, var å få skjøten mellom brystpartiet og skjørtet til å passe sammen helt perfekt. Det var ikke lett, for blonden skulle også gå i ett i overgangen, så det måtte jeg også gjøre om igjen noen ganger. Men såh!

Jeg ble fornøyd til slutt.

Da jeg tråklet blonden på skjørtet, så jeg at det bulte innover fordi den ikke var elastisk. Det var ikke helt i planen, så etter litt tenking kom jeg frem til en fin løsning. Jeg la bitte små legg i svingen på skjørtet, noe som ble veldig fint!

Det var også meningen at blonden skulle være i ett helt stykke og gå fra brystpartiet på ene siden, rundt nakken og ned brystpartiet på andre siden. Dette ville ikke funket i praksis, nettopp på grunn av manglende elastikk. Etter en rådslagning med bruden og mamma, la jeg blonden slik at den forsvinner opp mot skuldrene på begge sider. Det ble en fin effekt! (Jeg trenger vel heller ikke nevne at jeg måtte rekke opp et par ganger fordi symmetrikeren i meg ikke ble fornøyd? Man kan bli gal av mindre.)

Der hvor stoffet i brystpartiet overlapper, valgte jeg å sy en ekstra søm, slik at toppen ikke skulle sprike. Jeg vet at jeg er pirkete, men pirketheten slo virkelig til når jeg skulle finne det perfekte stedet å la stoffet overlappes, for at det skulle se best ut på bruden.

Alle de åtte delene bak passer helt perfekt sammen!

Konklusjon: Å ta på seg et slikt oppdrag, uten å ha kunnskap om hvordan å gå frem, er galskap. Men for en herlig galskap! Tenk at jeg har sydd en brudekjole. Jeg! Reisen fra begynnelse til slutt var interessant, og jeg har først og fremst kommer frem til at jeg ikke egner meg til så lange prosjekter. Jeg er vant til å sy ting som kun tar et par dager å gjøre ferdig, så det har nok noe med det å gjøre tenker jeg. I tillegg er jeg en Tvilling, og vi er visst bare slik. Jeg har i tillegg funnet ut at jeg er en verre pirker enn jeg trodde jeg var, bruden har fnist av meg et par ganger under prosessen.

En stor del av utfordringen for meg, var å sy i glidelåsen sammen med ytterstoffet og fóret. Det gikk i grunnen overraskende greit og så jaggu ikke så verst ut på innsiden heller. Herregud så mye tid som gikk med til å grue seg og tenke på det, jeg utsatte det til det lengste og sydde den ikke i før jeg absolutt måtte.

Prosessen var i grunnen ganske grei. Bekymringene mine har vekslet mellom å være redd for at jeg ikke skulle få det til og at jeg ikke skulle bli ferdig. Etterhvert oppdaget jeg jo at jeg faktisk fikk alt til, da var det kun tiden igjen. Den siste helgen før bryllupet sydde jeg hele lørdagen og omtrentlig hele søndagen, og hadde jeg ikke sydd da, så hadde jeg ikke klart å bli ferdig. Jeg ble faktisk ferdig en dag før tiden! Og for en lettelse å kunne levere den fra seg, fiks ferdig! Jeg har kommet frem til at sjansen for at det kommer flere brudekjoler fra denne kanten er forsvinnende liten. Men hvem vet?

Jeg er utrolig stolt over å ha laget en brudekjole, det er veldig fascinerende at man kan lage noe så fint at av et stort stykke tøy!

Edit: Jeg glemte det viktigste! Å takke min kjære mor for hjelpen og mental støtte. Hun hjalp meg kveld etter kveld med å tenke. Og ikke minst – en ukes tid før kjolen skulle være ferdig fikk jeg helt fullstendig panikk for at jeg ikke skulle bli ferdig, så mamma kom bort ens ærend for å roe meg ned, og for å hjelpe meg. Takk mamma – jeg er utrolig takknemlig for hjelpen og jeg er forfryktelig glad i deg!

(De siste bildene jeg tok før jeg leverte kjolen fra meg er ikke verdens beste, og jeg har dessverre ingen bilder av den på bruden. Jeg håper å få tatt en fotosession med henne før jul en gang, når kjolen er tilbake fra rens.)

 

           Foto: Øystein Eriksen