Mamman til hun som skal ha denne kjolen hadde et par ønsker til hva applikasjonen skulle være, blant annet et monster. En happifnatt kan sikkert være litt skummel og monsterish for en som bruker str 98, så en happifnatt det måtte bli. Den ble kjempe tøff, men jaggu vet jeg å lage meg selv arbeid. Å sy applikasjon med en så glatt broderingstråd er en ting, men når applikasjonen er full av små svinger i tillegg, da er det om å gjøre å holde tungen beint i munnen. Anyways, jeg digget den, og applikasjonen havnet på topp ti listen min. Jeg har sydd med kontrastsøm på kantebåndene, og det blir så utrolig fint med disse fargene.
Denne kjolen er i str 98. Den har fått krone på seg og ble så fin atte!
Endelig er logoen på plass! Jeg har hatt LilleLeo som nick på diverse forum i åresvis nå, og etter litt undersøkelse viste det seg at de fleste forbant tingene jeg lager med nicket mitt, og ikke LilleBo. Etterhvert som tiden har gått har jeg ikke syntes at LilleBo har passet heller, det er for mye annet som heter det, og det går liksom ikke helt i hop med at jeg kun vil lage en ting av hver.Jeg hadde ikke peiling på hvilken logo jeg ønsket meg eller hva jeg ville ha. Jeg sendte en forespørsel til Cecile Grut, som er en fantastisk inspirasjonskilde når det kommer til maling og kunst, om hun kunne tenke seg et lite bytte. Om hun laget logo for meg, kunne jeg lage en kjole til hennes vakre datter. Jeg hadde ikke trodd at hun ville si ja, så når hun gjorde det hoppet jeg i taket! Det eneste ønsket jeg hadde, var en logo som representerte mine 3 barn, og så lurte jeg på om pinnsvinet mitt kunne brukes.Da jeg fikk se logoen falt jeg pladask, den var veldig meg, og like leken og fin som jeg synes at klærene mine er. Jeg elsket de tre pinnsvinene. Det tok litt tid før jeg skjønte at den i midten er engelen vår, og da jeg oppdaget det, trillet tårene. Logoen var perfekt.Og nå, når de nye merkelappene har kommet også, kunne jeg endelig vise den frem. Og heretter er det kanskje litt enklere å huske http://www.lilleleo.no/.
